Våre byer og tettsteder er i rask utvikling, og det settes opp enormt mange nye bygninger. De nye bygningene svarer til en tidsaktuell arkitektur, en arkitektur som ofte kritiseres. Kommentarer om at arkitektur er kjedelig, monoton og lite spennende, gjentas ofte. Bygningenes fasade, form og skala påvirker allmenheten og er viktige for å skape attraktive byrom. Arkitektene har et stort ansvar overfor borgernes forventninger om et godt gateliv i en ellers flott, identitetssterk by; en forventning som ikke alltid imøtekommes.

Er det mulig å finne en arkitektonisk visjon for fremtidige prosjekter?  

For å bedre forstå kritikken mot den dagsaktuelle arkitekturen, utforsker denne teksten estetikk og persepsjon ut fra et nevropsykologisk perspektiv. Estetikken handler om hvordan vi gjennom sansene våre opplever verden. Persepsjon handler om hvordan vi bearbeider sanseoppfatningene og sanseinntrykkene. Estetikk- og persepsjonsoppfattelsen er kontinuerlige prosesser som foregår i tolkningssentralen i hjernen, hvor det konkluderes om vi trives i et miljø eller ikke. Dette er et meget aktuelt emne innen forskning på miljøpsykologi, og et tema arkitekter bør utforske nærmere for kunne å skape god og tilfredsstillende arkitektur og byrom.

Kontinuerlig er vi omringet av bebygde miljøer. Fysiske rammer av ulik karakter berører vårt sanseapparat. Estetikeren er ansett for å være en kvalifisert betrakter av hva som er vakkert og stygt. Et objekt kan falle i en av to kategorier, enten naturlig objekt eller et kunstobjekt, altså noe menneskeskapt. Arkitekturen blir derfor ansett som et kunstobjekt når man gir en estetisk vurdering. Det er fra dette veiskillet det hele blir uklart. Det er ingen klare regler for selve vurderingen og verdisettingen, og det er her vi begynner å synse og sanse, og konklusjonen blir derfor oppfattet som en subjektiv smakssak hos hvert enkelt individ. Hva som er vakkert og stygt er en individuell evaluering og er derfor vanskelig å diskutere.

Til tross for denne påstanden søkes det kontinuerlig etter å finne et universelt svar på god estetikk, men vi har trolig ikke vært lengre fra enighet enn vi er nå. Går man tilbake i historien, er det et klart svar på hva som er vakker arkitektur. Den klassiske byggestilen regjerte Vesten i hundrevis av år. Det var et tydelig og innforstått svar på hva som var god estetikk, selv om det var bestemt av en liten gruppe mennesker. Etter hvert som nye stilarter dukket opp, ble spørsmålet om hva som er vakker arkitektur rettet mot hvilken arkitektonisk stil som man favoriserte. Mot slutten av 1700-tallet, når ingeniøryrket dukket opp, ble spørsmålet igjen aktuelt om hva som er god estetikk. De hedret ærligheten i strukturen. Den skulle ikke dekkes til med unødvendig pynt, men i stedet fortelle den teknologiske sannhet. Modernistene, var påvirket av både arkitekturhistorie og ingeniørvitenskap, og mente at når huset er funksjonelt godt, oppnås god estetikk.

Modernistenes svar på estetikk kritiseres fordi den oppleves som monoton og kjedelig. Psykolog Einar Strumse skriver om grunnlaget for estetisk opplevelse. «I et nevropsykologisk perspektiv kan det argumenteres for at individuelt velvære avhenger av en balanse mellom stimulering av tre hjerneområder – den urgamle, irrasjonelle følelseshjernen, den tenkende hjernen, og den romorienterte, visuelle høyresiden av hjernen. I et slikt perspektiv kan det synes uheldig at byer og tettsteder i dag domineres av modernistisk arkitektur, som med sin hang til minimalisme kan sies å fornekte den emosjonelle og irrasjonelle limbiske hjerne og dens behov for repeterte mønstre og for det eksotiske, det fargerike, det gigantiske. Sagt på en annen måte er estetisk tilfredstillelse et resultat av en dialektikk mellom kompleksitet/kaos og lineær orden. Disse motsetningene blir begge balansert og strukturert av den mønsterdominante høyre hjernehalvdel.»²

Strumse beskriver hvordan den moderne arkitekturen feiler med å imøtekomme betrakterens sanser. Fraværende variasjon i form, farge og materialer gir mangel på sanselig stimulering.  Hjernen behøver ikke arbeide så hardt for å tolke den sansede informasjonen og opplevelsen blir derfor kjedelig. Av den grunn oppnår ikke den moderne arkitektur å tilfredsstille hjernens stimuleringsbehov. Dersom hjernen opplever variasjon og motgang, gir det en effekt av spenning og nysgjerrighet.

Arkitekt Jan Gehl har arbeidet med å kartlegge sansenes stimuleringsbehov i den urbane kontekst. I boken Byer for Mennesker tar han for seg hvordan mennesket sanser sine omgivelser, og hvordan det bygde miljø kan bidra til en god sanseopplevelse. «Menneskets kropp, sanser og bevegelsesmuligheter er nøkkelen til god byplanlegging for mennesker.»³

Som arkitekt er det spesielt viktig å legge til rette for at mennesker kan bruke syn- og hørselssansen i det urbane rom. Menneskers stimuleringsbehov møtes ved endringer i nært fysisk miljø etter relativt kort tid, helst etter fire-fem sekunder. Dette gjelder spesielt ved bevegelse langs et vedvarende fysisk miljø som for eksempel en korridor eller en gate.

«Både der det er butikker i førsteetasje og ved de mange andre kanter i byen, hvor det kan være bolig eller andre funksjoner, gjelder det om å sørge for, at førsteetasjefasadene fremtrer med et vertikalt fasaderelieff. Herved oppleves gåturen kortere og mer opplevelsesrik. Hvis fasadene har et horisontalt formuttrykk med lange, vannrette linjer, oppleves gåturene som lengre og mer slitsomme.»⁴

Gjennom Gehl sine teorier kan man oppsummere at en estetisk fasade kan direkte invitere til opphold, ved å tilby et behagelig mikroklima, myke kanter og trygghet. Dette gjenspeiler seg i mengden detaljering fasaden har. Korte fasadelengder, hyppig bruk av vinduer og dører, innhakk eller utstående elementer, detaljerte materialsammensetning og relieffer. En god fasade er møblert, enten via sitteplasser eller med estetiske innslag som f.eks. blomsterkasser. Mangler fasaden en god «kantsone»⁵, signaliserer den at her er man ikke velkommen til å oppholde seg.

Skal det offentlige rom være suksessfullt, må man hente inspirasjon gjennom byer som arbeider med menneskelige dimensjoner og sanser.

Nøkkelgrep som «tett bystruktur, korte gåavstander, vakre romforløp, stor funksjonsblanding, aktive første etasjer, fornem arkitektur og omhyggelig utformede detaljer – det hele i menneskelig målestokk»⁶ er med på å skape offentlige rom med god estetikk. Ifølge Jan Gehl, er byrom som tilfredsstiller de estetiske stimuleringsbehov, avgjørende for hvor vi velger å oppholde oss i byrommet. Her vil gater med estetisk ettertraktede romligheter ha et langt større aktivitetsnivå.

Estetisk arkitektur er formet for sanseapparatet og den menneskelige skala. Arkitekturen må tilfredsstille og legge til rette for at man skal kunne bruke hele sansespekteret. Både for å sanse det bygde miljø, men også for å sanse andre mennesker.

Informasjonen som er samlet gjennom syn, hørsel, lukt, smak og følesans skaper vår persepsjon. Det vil si at all mottatt informasjon fra sansene sendes videre til bearbeiding og tolkning i hjernen. Persepsjonen av de sanselige berøringene oppfattes subjektivt, men vil påvirkes av den lagrede informasjon i hjernen, som består av både subjektive og kulturpåvirkede erfaringer. Det er her man gjør seg opp en mening om man liker det miljøet man befinner seg i.

Psykolog Arnulf Kolstad konstaterer at det finnes tre forklaringer som besvarer preferansespørsmålet; Hvorfor synes vi noe er skjønt og noe er stygt? Den første forklaringen er «vi liker noe fordi vi genetisk har utviklet forkjærlighet for alt det som har sikret arten overlevelse, altså en slags evolusjonspsykologisk forklaring». Den andre forklaringen er at «vi liker noe fordi kulturen vi er sosialisert i har akkurat disse preferansene, altså en kulturpsykologisk forklaring». Den tredje forklaringen er at «vi liker det vi individuelt og hver for oss har tilegnet oss som preferanser, en individualpsykologisk forklaring.»¹⁰

Forsker innen miljøpsykologi, Åshild Lappegard Hauge forklarer dette ved å skrive; «Bygninger er fysiske strukturer ladet med mening. Bygningen i seg selv og gjennom sin lokalisering utløser assosiasjoner og minner. Bygninger aktiverer ulike mentale skjemaer som vi bruker for å forstå verden. Assosiasjonene som utløses gjennom det fysiske miljøet, kan bli sett på som «mentale skjemaer», mentale strukturer som representerer ulike aspekt av verden, som situasjoner, mennesker eller grupper av mennesker.»¹¹ Hun forklarer videre hvordan vi bruker disse skjemaene til å organisere og tolke kunnskapen vi mottar. «Det er en biologisk innøvd egenskap, som har vært viktig fra da man måtte ta kjappe beslutninger omkring sikkerheten i ens omgivelser. En overlevelsesteknikk i den menneskelig natur, evolusjonspsykologisk forklaring. Hjernen kan ikke oppta alle omgivelser på et detaljert nivå. Den forenkler informasjonen og organiserer den i mentale bokser i vår vitale harddisk. Når informasjonen er prosessert ferdig, er det utført en estetisk verdsettelse. Dens verdivurdering vil alltid være en blanding basert på ens individuelle erfaringer. individualpsykologisk forklaring, sammen med det samfunnet har fortalt er et skjønnhetsideal, kulturpsykologisk forklaring.»¹¹

Filosofen Alain de Botton studerer også dette temaet, og forklarer hvordan vi mennesker opplever bygninger gjennom minner fra tidligere erfaringer. Erfaring med kunstobjekter blir emosjonelle suvenirer vi lagrer i hjernen. I et senere møte med et miljø, trekkes disse suvenirer fram, eller «mentale skjemaer» som Åshild Lappegard Hauge kaller det, som forenkler og kategoriserer det vi opplever. Konfrontert med et ukjent miljø eller arkitektonisk verk, blir organiseringsprosessen vanskelig. Den komplekse oppgaven oppleves mer krevende, og kan gi utslag i negative assosiasjoner.

Vi perspirerer form, farge, rytme og harmoni. Alain de Botton skriver om hvordan bygningene «snakker til oss».¹² Med det mener han at arkitekturen, gjennom sin sammensetting av form, farge og materiale, gir visuelle uttrykk som tolkes av mottakeren. Gjennom våre mentale skjema kartlegger vi bygget og gir det menneskelige egenskaper som f.eks. åpen, sterk og intelligent. Disse egenskapene perspireres som byggets moral og visjon. Derfor er det større sjanse for at vi framtrer positive til bygninger som tilhører den moral og visjon vi selv ønsker å bli kategorisert med. Vennlighet, godhet, subtilitet, styrke og intelligens er kvaliteter Alain de Botton mener blir generelt positivt mottatt. Det er gjennom en kombinasjon av disse positive kvalitetene at et bygg kan avleses som vakkert. Åshild Lappegard Hauge skriver også om dette temaet. Hun forklarer at vi vil assosiere et vakkert sted med mennesker av høy verdi og betydning. Motsatt vil et nedslitt og mindre pent sted, assosieres med mennesker med manglende overskudd og livstiltak. Våre fysiske omgivelser kan fungere som en motivator for å vår selvpersepsjon. Arkitektur kan påvirke selvet, og motivere til et ønske om et bedre liv, samtidig som det kan oppfattes negativt og energikrevende.

Alain de Botton og Åshild Lappegard mener begge at vårt bygde miljø har en psykisk påvirkningskraft og kan være avgjørende for hva vi lengter etter i et byrom. Mentale assosiasjoner til de miljøer vi oppholder oss i former tankene vi har om oss selv og tankene vi har om andre. Dette fører til at vi oppsøker de omgivelsene vi avleser som en refleksjon av oss selv, eller den personen vi ønsker å være.

Kilder:

1. Estetikk, Store Norske Leksikon, Eivind Tjønneland, Universitetet i Bergen 20.02.2018 https://snl.no/estetikk#-Avgrensning
2. Norsk Miljøpsykologi – Mennesker og omgivelser, Artikkel Psykologisk forskning om miljøestetikk: bare om smak og behag? s. 283. Einar Strumse, 2012, SINTEF Akademiske Forlag
3. . Byer for mennesker, s.16, Jan Gehl, Bogværket, 2010
4. Byer for mennesker, s.87, Jan Gehl, Bogværket, 2010
5. Byer for mennesker, s.149, Jan Gehl, Bogværket, 2010
6. Byer for mennesker, s.23, Jan Gehl, Bogværket, 2010
7. Byer for mennesker, s.72, Jan Gehl, Bogværket, 2010
8. Norsk Miljøpsykologi – Mennesker og omgivelser, Artikkel Arkitekturens psykologiske og sosiale påvirkning, s.57, Arnulf Kolstad, 2012, SINTEF Akademiske Forlag
9. Persepsjon, Store Norske Leksikon, av Frode Svartdal (Professor i psykologi – UIT) 01.09.2018 https://snl.no/persepsjon_-_psykologi
10. Perler for Svin – Det vakre og det gode – Tekster om estetikk og arkitektur, s. 16. Arnulf Kolstad, 2011, Findus Forlag
11. Norsk Miljøpsykologi – Mennesker og omgivelser, Artikkel Boligen som bidrag til økt livskvalitet og positiv identitet hos vanskeligstilte, s. 172. Åshild Lappegård, 2012, SINTEF Akademiske Forlag
12. The Architecture of Happiness, s.23, Alain de Botton, 2006, Vintage Books

Tilbake

Kontakt